Tekst og foto: Hege Weimand Larsen
– Ære være dem som jobber her, smiler Berit Utne i vinden, som suser om kapp med en humledronning i Kirkeparken denne oktoberdagen.
Inger Hilde Jørgensen og kollegene i Virksomhet kommunaltektnikk har utformet parken med fokus på ivaretagelse av biologisk mangfold.
– Vi har villet du skal få oppleve parken, og det har vi lyktes med, sier hun stolt.
God tone i Kirkeparken
– Du kan få hilse på dem som står der nede og rydder unna løv, så setter jeg i gang her borte imens, foreslår Inger Hilde.
Hun skal sette ut løk som spirer tidlig neste vår, slik at insektene får en god start på sesongen.
Rydder løv for hele byen
Løv fra lind, lønn, alm og bjørk omfavner parken og gangstiene. – Vi rydder så godt vi kan, men vet at det er like mye løv her neste uke, forteller Jan Tore Sørlie. – Hvis vi ikke hadde ryddet unna, ville det ha blåst løv innover hele gågata.
– Jeg syns det er helmaks å jobbe utendørs, sier John Tidemann Stenerød, som har vokst opp ved Hafslund Hovedgård og stortrives.
John og Jan Tore har jobbet i henholdsvis fire og tolv år i kommunalteknisk avdeling.
– Her gjør vi vedlikeholdsarbeid mange timer hver dag, sammen med Inger Hilde. Det er hun som er spesialisten, påpeker de.
Hyggelige tilbakemeldinger
Mange som går forbi skryter av parken. – Det er hyggelig, enes de om. – Noen av de som stopper opp og slår av en prat, er kanskje gartnere selv, og har greie på det vi driver med, påpeker Jan Tore.
Innspill tas imot med nikk og smil.
– Det er klart, folk kan også ha meninger om hvordan kommunen har valgt å prioritere. De gir tilbakemeldinger til oss som står her og utfører arbeidet. Da bare gir vi dem en tommel opp og et smil. Så får vi gjerne et smil tilbake.
– Hva handler det om?
– For eksempel uttrykte noen misnøye da vi hogde ned trær i Hans Nielsen Hauges gate i fjor. Men når de nå ser hvor fint det blir med nye trær, så er de fornøyde.
– I kommunen jobber fagfolk som vet hvordan vi ivaretar området, understreker de.
Åtte tusen stauder i nøye planlagte bed
Jeg går tilbake til Inger Hilde. Hun er klar for å vise og fortelle:
– Kirkeparken har en historie. I 2019 hadde vi ingen stauder i det hele tatt. Så det har gått fra null til tolv staudebed, her inne, med åtte tusen stauder. Før hadde vi et rose-bed og en tujahekk.
– Jeg følte at folk gikk rett igjennom parken, direkte fra A til B, sier Inger Hilde.
– Og vi ville få folk til å stoppe opp. Senke skuldrene. Oppleve parken.
– Her skal du kunne senke skuldrene på vei til et møte eller hjem fra festival. Og det har vi klart.
Kunstnerisk opplevelse
– Vi har gjort alt dette her med kommunale ansatte. Ingen innleide fagfolk. Jeg har planlagt og tegna det, sier Inger Hilde ydmykt.
– Vi er mange som har vært med i samarbeidet mellom Vei og Grønt, Kommunalteknikk og Parkavdelingen, understreker hun.
Pris for fagmessig skjøtsel og estetisk bruksverdi
– Og så vant vi pris i 2021, for “Beste park”, en utmerkelse gitt av Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører.
Prisen gis ifølge organisasjonens nettsider på bakgrunn av krav til tilgjengelighet, fagmessig nivå på skjøtsel og drift, samt estetisk og bruksmessig verdi – også i forhold til omgivelsene.
En stor, fin humle suser forbi samtalen.
– En av grunnene til at vi valgte stauder, er hensynet til humler og bier og biologisk mangfold – samtidig som det er vakkert. Vi er jo inne i en grønn fase.
– Det har jeg tenkt på i planleggingen av alle bedene. Det er jo en kunst på en måte, sier hun ettertenksomt.
– Og da må du ha plantekjennskap for å vite når de blomstrer, slik at det blomstrer hele året og ikke bare i juni. Du må tenkte på høyder, form, farger, forklarer Inger Hilde.
Alt det her sier hun og brer ut armene mot de tolv bedene som er rundt oss i parken.
Biologisk mangfold krever lang blomstringstid
– Vi har planta blomsterløk som kommer tidlig om våren. Femti tusen blomsterløk, poengterer hun.
Alt fra krokus til tulipaner. De kommer i mars og april, før staudene, som blomstrer i slutten av mai.
– Så da har vi blomstring i lang tid, sier Inger Hilde og peker ut et bed i bakgrunnen hvor høye strå vaier i vinden.
– Når det kommer rim på de høye stråa om vinteren, er det kjempevakkert. Og så gir det frø til fugler. Vi har tenkt gjennom alt dette. Det handler om å ivareta et biologisk mangfold.
Alle bedene har navn. Her er noe for enhver smak.
– Det bedet her heter Rock ‘n’ Roll. Her er alt “roll” og alle farger er lov. Det er en hyllest til ungdommen, legger hun til.
Alle bedene har et navn. “Blå blues” der nede. Og “Mamma Mia” der borte, peker hun.
Vi opplever bedene forskjellig
– Det er hva vi har tenkt. Vi opplever plantene forskjellig. Noen ser bare på insektene. Andre kjenner på lukta. Noen ser bare på det vakre. Andre ser bare fargene. Vi er forskjellige, reflekterer Inger Hilde.
– Og så har vi lagt det i gangstiene sånn at du kan få en opplevelse selv om du er på vei til et møte. Så får du noe med deg. Det er gjort bevisst.
Gartnerens beste tips for høsten
– Har du tips på lager til stell av hager?
– Løv, for eksempel, kan du rake inn i staudebed. Det blir kompost og er gull for hagen, begynner Inger Hilde.
– Og sett løk, for det er viktig for insektene med blomsterløk om våren. Blomstene kommer senere. Da kan man kjøpe løk og plante ut nå om høsten. Narsisser går ikke ut, og tulipaner kan gå ut. Men det finnes krokus og perleblomster og mye forskjellig du kan ha. Og så er det Alium – en “lilla kule” som jeg får flest spørsmål om i parken. De er høye og så fine.
– Jeg har med tulipanløk.
– Jeg kan vise deg, inviterer Inger Hilde.
Løkskole trinn 1
– Først ser man på løken hvor stor diameteren er. Så ganger du den med tre. Si at denne er fem, da. Da skal den femten centimeter ned i jorda.
Løkskole Trinn 2
– Jeg graver ut en runding i bakken og setter løken med den spisse delen opp. De snur seg om du setter dem opp ned. Så det er ingen krise, betrygger hun.
Løkskole Trinn 3
– Så dekker jeg over og begynner på et nytt sted, forteller Inger Hilde.
Sommerjobb for ungdom
Parkgartnerne har sommerhjelpere hvert år.
– Det må være fint å lære på denne måten. Og det er mange som søker, smiler Inger Hilde.
– De må bare ha sertifikat, skyter hun inn.
Inger Hilde mener det skjer mye positivt i kommunen.
– Denne parken er jo blitt kjent. Jeg har til og med fått holde foredrag ved universitetet på Ås. Det handlet om parkforvaltning gjennom hundre år. Litt stort er det jo at vi er med sammen med mange andre.
Parkvandringer arrangeres stadig vekk sammen med iSarpsborg. Da får du høre om Kirkeparkens blomstrende oase. Guiden leser gjerne et dikt, og så forteller Inger Hilde om parken.
Verdien av parken
– I Europa plantes trær for å redusere den høye temperaturen i store byer, stemmer det?
– Ja, og de lagrer CO2, bekrefter Inger Hilde.
– 40 prosent av insektene er utrydningstruet – det er en kjent sak. Så man vet jo ikke utviklingen. Hvis kommunen begynner, så kan innbyggerne følge på. En kommune skal jo inspirere og vise vei, mener Inger Hilde Jørgensen.
Bruker tid på å rydde etter folk
Inger Hilde innrømmer at de også bruker mye tid på å rydde parken etter folk som har gått forbi søppelkassene uten å benytte dem.
– Og den tiden vil jeg gjerne bruke på andre ting, slår hun fast.
BY Sarpsborg takker for seg og tar turen bort til et bed jeg er blitt anbefalt å stoppe ved. Der dufter det så nydelig av staudene med navn “Høstormedrue Brunette”.
