Tekst og foto: Hege Weimand Larsen
Mottoet “gøy å spille hverandre gode” bygger hele mennesker i Tune IL. Hvordan lykkes klubben med dette? Svaret begynner med taco.
For grålumklubben er det langt viktigere at ni år gamle håndballspillere lærer fair play enn å score på åpent mål.
Stemningen er god inne på Tunehytta. Om lag tjue luftmadrasser er pumpet opp og dekket pent med bamser, puter og pyntepledd. Jentene spiller brettspill, tegner og løper lett på tå etter kveldens treningsøkt.
Taco serveres av dedikerte foreldre som har tatt på seg ansvar i lagledelsen og bygget opp laget etter pandemien. Trenertrioen Kristin Bråthe, Hans Kristian “Hansi” Holstangen og Emilie Olsen møter laget to ganger i uka og har flere sosiale tiltakstriks.
Med kveldsmat etter trening, tur i svømmehallen, maskotinnløp på seriekamp, sponsor-hettegensere til alle spillerne, øves jentene opp til å være trygge i seg selv og på hverandre.
Bygger hele mennesker
Laglederne Henning Herfjord og Magnus Tørholen stiller alltid opp som tilretteleggere for å gi barna gode opplevelser. I forkant av overnattingen har noen av jentene gruet seg litt. Andre har gledet seg en hel uke.
– Skal vi bygge hele mennesker, må vi skape arenaer hvor de kan få gå litt utenfor komfortsonen også, påpeker Henning.
For det er ikke nå dette er viktig.
– Delvis er det viktig nå, men først senere høster de gevinstene av det her. De skal over på ungdomsskole etter hvert, og da blir klassen splittet. Så jo flere de kjenner og kjenner til, jo bedre, poengterer Hansi, som har trent flere lag gjennom årene.
Trenerne har kjent hverandre siden barna deres gikk i barnehagen. De enes om at de utfyller hverandre godt. Lagledelsen inspirerer innad i klubben.
– Og dette sprer seg jo, kan Hansi fortelle.
Flinke og snille trenere
Også klubbens fotballag har prøvd seg på kveldsmat og skal nå arrangere overnatting for spillerne. Fair play er viktig for lag i og utenfor klubben.
Nå kommer jenter 9 på banen og vil gjerne delta i samtalen.
– Hva syns dere om trenerne?
– De er veldig flinke og snille. Kjempesnille!
– Hvordan er de snille?
– De finner på mange forskjellige ting. Vi har lekt “Come on Lets Play” og “Tunehytta kommer” – fordi vi skulle på Tunehytta. Og nå er vi jo på hytta. De er gode trenere og lærer oss ting. De tar oss med på ting som er veldig gøy.
– Hva er det beste med håndball?
– Alt, jubles det før jentene løper ut igjen.
Og så var resultatet klart. Det blir vinn-vinn for barn, trenere og foreldre.
Lystrer og lærer av laglederne
Gode lagspillere utvikles når trenerne har overskudd. Håndballforeldrene roser lagledelsen. Håndballmor og lærer Karoline Johannessen beskriver innsatsviljen som enestående.
– De tenker veldig riktig. Jeg syns de er inkluderende. Alle får være med i sirkelen før treningen starter opp. De har heiarop. High five. Alle har lik spilletid. De gir klemmer. De drar med laget på seriekamp med kubjeller og ansiktsmaling og viser dem hva det betyr å heie på hverandre, forteller Karoline.
– Overskuddet de har er imponerende. Du merker at de brenner for dette her. De er dedikerte. Og barna både lystrer og lærer.
Klapp på skuldera
– Hvis alle skal ha det gøy, er det viktig at alle får være på ballen og at en spiller ikke bare skal gjøre som en spiller vil. Slutter man på håndball, har man kanskje lært at man er en del av en gjeng og tar hensyn til andre. De evner å tenke at “det jeg gjør, påvirker dem rundt meg”. Man skal ha med laget selv når man er god, sier trener Hansi.
– Når nye spillere kommer inn, får de nye ekstra oppfølging av oss, forteller Emilie.
Naturlig nok kan noen være nølende til å skulle skyte på mål. Da er det trygt å ha en trener som er like glad for at du våger som at du treffer.
– Så sier vi “kom igjen, skyt!” Og når de virkelig velger å skyte… Det å faktisk snu seg mot mål og skyte…
Emilie lar kommentaren henge litt i lufta før den tas trygt ned til poenget:
– Og når noen bomma i forrige cup, fikk de en high five og et klapp på skuldra av medspillerne. Det er viktig og godt å se.
Håp om bredde og utvikling
– Håpet er at Tune kan lage arenaer med lag hvor spillere får utvikle seg og nå sine egne potensialer. At vi har lag som rommer både fellesskapet og mulighet for spillerutvikling, sier Kristin.
Trenerne har dialog med øvrig lagledelse i kortbaneserien for Jenter 9. Dersom ett lag hele kampen gjennom skulle ha kastet ballen i åpent mål, før spillerne rekker hjem fra sitt angrep, ville det ha blitt en mindre verdifull kampøvelse.
Da enes man i stedet om spillereglene og hva jentene trenger nå.
– Spillerne blir gode på kontringer med tida, forsikrer trenertrioen.
Nå er det fair play de skal mestre.
Venter storfint besøk
Tune ILs 07-lag vant fair play-pris fra håndballforbundet i Bring-cupen i fjor. I og med at spillerne har vandret videre til nye klubber, besluttet forbundet å hedre klubbens dedikasjon til fair play for spillere som kommer etter.
Premien er en treningsøkt med landslagstrener Jonas Wille for spillerne i Tune Jenter 13. Håndballeder Eirik Klonteig i klubben ønsker publikum velkommen til å overvære besøket i Grålumhallen 3. desember.
Fair play handler om mer enn å være en god spiller. Det handler om å være lagspiller. Det handler også om hva som skjer i garderoben og fra tribunen.
Verdier som innsatsvilje, respekt, begeistring og fair play bæres av trenere og gjenspeiles i barnas utvikling. Det sitter også bokstavelig talt i veggene med “foreldrevettregler” hengt opp i hallen.
– Vi er en viktig samfunnsaktør som holder barn og unge i aktivitet, slår Eirik fast.
Plass til flere foreldre og barn
Etter pandemien har flere spillere kommet til laget, og foreldre er ikke vanskelige å be.
– Man trenger ikke å være trener for å bidra. Det går an å være speaker på kamp, passe på barna i pausene på cup. Man kan bidra med kveldsmat og dugnad, sier trenerne.
– I fjor fikk vi en ny spiller en gang i måneden. Og det er plass til flere, inviterer Kristin.
– Vi supplerer den kommunale tilskuddsordningen med at vi kan dekke avgift på en treningsleir eller nye sko for spillere som trenger det, opplyser Eirik Klonteig.
