Hendelsen om bord i NSB-toget 22. oktober 1942 er den mest dramatiske noensinne i Østfoldbanens 145-årige historie. Motstandsmannen Karsten Løvestad (øverst), Herman Feldmann (midten) og Willy Schermann (nederst) samt den drepte nazipolitimannen Arne Hvam måtte bøte med livet. Foto: Mittet & Co / Nasjonalarkivet / Stiftelsen Trandum / Snublestein.no

Skuddene på Ingedal

Tekst: Per-Espen Løchen

Drapet på en nazipolitimann om bord i toget ved Ingedal utløste ikke bare tidenes menneskejakt i Norge. Dramaet markerte begynnelsen på “den norske krystallnatten” og massedrap på flere enn 700 norske jøder.

Skuddene på Østfoldbanen kan ha vært like utløsende for jødeutryddelsen i Norge som skuddene i Sarajevo var for første verdenskrig. Politidrapet for 82 år siden ble påskuddet for å utløse en massiv, tysk aksjon over hele landet som hadde til hensikt å tømme Norge for jøder.

772 norske jøder ble sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer. Bare 34 av dem kom tilbake med livene så vidt i behold.

83 av de drepte var barn.

På farlig oppdrag

Kameratene Karsten Løvestad og Harry Pedersen jobbet for den norske motstandsbevegelsen. Oppdraget 22. oktober 1942 var å bistå ni norske jøder og en norsk kvinne i flukten mot frihet fra Trøgstad til Sverige.

Løvestad og Pedersen hadde bare dager tidligere gjennomført et vellykket losoppdrag over grensen for en gruppe jøder. Men den 26-årige brannmannen levde farlig og var etterlyst av statspolitiet for sitt motstandsarbeide.

De hadde også med en mappe med hemmelige dokumenter som skulle til Stockholm.

Derfor hadde frihetskjemperen fra Trøgstad denne torsdagen farget håret og skaffet et falskt pass utstedt i navnet “Harald Jensen” med seg på oppdraget. I lomma bar han en colt revolver.

Konduktør Thoralf Hansson var en alliert for Løvestad og Pedersen. Trioen hadde samarbeidet om losoppdrag tidligere. Konduktøren skulle varsle dersom det oppsto kontroll om bord.

Overraskende kontroll

NTB-meldingen om dramaet gikk ut til alle norske aviser. Nyhetsbyrået ble satt under tysk administrasjon under krigen og ble til en ren propagandakanal. På folkemunne het byrået bare “Not To Believe”.

Men det ingen av dem visste, var at grensepolitibetjent Arne Hvam ubemerket steg på kveldstog 103 i Fredrikstad. Grepo-mannen og en kollega var på hjemtur fra Fredrikstad til Halden og kledd i sivil.

Like før klokka 22 fattet Hvam mistanke mot en liten gruppe av passasjerene som hadde gått om bord i samme vogn. Grepo-mennene bestemte seg for å sjekke alle de reisendes papirer da toget hadde passert brua ved Høk og nærmet seg Døle.

De ti flyktningene var alle i besittelse av sine ekte reisedokumenter. Da Hvam kom til de første jødene i Løvestads følge, Hermann Feldmann og Willy Schermann, lyste en rød “J” opp i passene.

Hvam beordret pågripelse av Feldmann og Schermann. Da fikk Løvestad panikk og trakk våpen. Skuddene falt og etterlot 31-årige Arne Øystein Normann Hvam i en blodpøl.

Mens toget fortsatt var i fart forbi Ingedal, kastet Løvestad, Feldmann og Schermann seg ut av et kupévindu. Trioen flyktet hver til sitt og gjemte seg på gårder ved Bisseberg og Ingedal. De øvrige flyktningene ble arrestert på Døle stasjon.

Gikk til aksjon

En enorm menneskejakt ble igangsatt av tysk sikkerhetspoliti. Flere enn 1.000 soldater og menn fra statspoliti, lensmenn, hirden, arbeidstjenesten og tysk ordenspoliti rykket ut og søkte i områdene Skjeberg, Degernes og Berg.

24 år gamle Feldmann ble angitt av folkene på gården der han gjemte seg og var den første som ble tatt. Det samme skjedde noen timer senere med jevngamle Schermann. Etter fem dager ble også Karsten Løvestad angitt og arrestert.

Kun fire dager etter at Hvam ble drept, gikk Statspolitiet til aksjon. Jødiske menn over hele landet ble arrestert og sendt til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg og Bredtveit fengsel i Groruddalen, nord for Oslo.

Etter at også kvinner og barn ble anholdt og bortført fra sine hjem nøyaktig en måned senere, gikk ferden videre med det fordømte fangetransportskipet DS “Donau” til polske Stettin.

Ved ankomst Auschwitz måtte de aller fleste marsjere rett i “dusjen”. Der ble de stuet sammen med hundrevis av andre mennesker. I stedet for rent vann, ble bunkeren fylt med giftig blåsyregass fra Zyklon B – varemerket for et middel mot skadedyr.

772 mennesker ble deportert. Den yngste av de drepte norske jødene var en fire måneder ung baby.

Henrettet på Trandum

Både ministerpresident Vidkun Quisling og rikskommissæren Josef Terboven var til stede i statsbegravelse for Arne Hvam ved Østre gravlund en uke etter drapet.

13. juli 1943 ble han dømt til døden av en tysk krigsrett. 3. september 1943 ble grenselosen og motstandsmannen Karsten Løvestad henrettet av en eksekusjonspelotong i skogen ved Trandum.

Frihetskjemperen fra Båstad i Trøgstad ble bare 27 år gammel.

27. juli 1945 ble Løvestad begravet med full parade fra Oslo Brannvesen.

Flyktningene fra kveldstoget til Halden ble henrettet med nakkeskudd i utryddelsesleiren Auschwitz etter ett år med rå og brutal mishandling.

Våre siste saker her:

Historisk sommernyhet: Nå kan du bo på Borregaard Hovedgård
For aller første gang åpner dørene til det staselige hovedhuset på Borregaard...
Østfold kollektivtrafikk går over til sommertider i uke 26
Fra mandag 23. juni starter sommerrutene for bussene i Østfold og Hvalerferga,...
Deler av Glommastien stengt fram til sommeren 2026
Store deler av Glommastien på Årum-siden av Glomma holdes stengt helt fram til...
Har visjon om å løfte Østfold sammen
“Sammen løfter vi Østfold”. Slik lyder Østfold fylkeskommunes nye...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *