Tekst og foto: Katharina Wiig
Det norske flagget heises med stolthet og vaier utenfor den røde trebygningen. Til minne om de lange årene da nordmenn måtte gjemme bort fedrelandsflagget i kjellere og på loft.
Det er 79 år siden annen verdenskrig endelig kom til en slutt. Hjemmefrontmuseet i Rakkestad sørger for at okkupasjonsårene ikke glemmes – og at historiene overleveres til kommende generasjoner.
Omvisningen i Hjemmefrontmuseet starter under et symbol som gir frysninger på ryggen. I taket henger et stort flagg med et vinkelrett og høyrevendt hakekors. Hovedsymbolet for det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under siste verdenskrig.
Nettopp her begynner en reise tilbake i tid.
Takk for vår frihet
Hjemmefrontmuseet i Rakkestad åpnet i 1983 etter stor innsats fra en gruppe idealister. De ville sørge for at okkupasjonsårene ikke ble glemt av kommende generasjoner. I oktober 1983 kom daværende kronprins Harald hit til Rakkestad for å åpne museet.
Daglig leder Gøran Fauglis engasjement og lidenskap for Hjemmefrontmuseet strekker seg 20 år tilbake i tid.
– Jeg ble invitert med på et temamøte her og var så “dum” at jeg åpnet munnen. Da ble jeg mer og mer involvert og har nå 15 år som leder, smiler han.
Hjemmefrontmuseets Venner ble stiftet i 1978. Foreningen besto i hovedsak av den rekke karer som var med i hjemmestyrkene under annen verdenskrig, samt en del yngre, krigsinteresserte.
Da beslutningen om å lage et museum var tatt, ble det iverksatt et iherdig dugnadsarbeide.
Museet er uten tvil tuftet på idealisme. Men også et brennende ønske om å bevare historien og bidra til at den ikke gjentar seg.
Det ble besluttet at museet skulle innredes i det gamle Pumpehuset. Men raskt viste det seg at bygget ikke var stort nok. Et påbygg ble tilført.
– Vi holder fortsatt til i samme bygg, men har måtte utvide med årene, sier Gøran fornøyd.
I dag strekker Hjemmefrontmuseet seg over tre etasjer med over 4.000 gjenstander utstilt.
Fra okkupasjon til frihet
Utstillingene er omfattende og tar for seg okkupasjonen, krigshandlinger, Milorg, agenter, Nasjonal Samling, den sivile siden, konsentrasjonsleirene og frigjøringen.
Okkupasjonsårene vekkes til live i form av uniformer, fotografier, kart, våpen, brev og en rekke andre militære gjenstander fra annen verdenskrig.
Hver og en av gjenstandene har sin egen historie. De forteller om krigen, hverdagen, menneskene, frykt, mot, sorg, smerte, styrke, samhold, kjærlighet og tro.
Besøket starter under det tyske naziflagget, som tidligere hang på Reichkommisariat i Oslo utenfor Josef Terbovens kontor. Han var Hitlers betrodde representant i Norge fra 1940 til 1945 og styrte landet med diktatoriske fullmakter. Ved flere anledninger benyttet Terboven ekstreme tiltak mot norske motstandsfolk. Da Tyskland kapitulerte i 1945, begikk Terboven selvmord.
Sigrid Heide fra Halden var fange nummer 35615 i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun brukte den røde jakken som stilles ut. Fangenummeret er påsydd ermet. På ryggen er det malt et hvitt kors som gjorde at vaktene kunne sikte på og skyte henne ved et eventuelt rømningsforsøk.
I bunnen av en glassmonter står en gjenstand som minner om en gammel skrivemaskin. Den vekker kanskje ikke så mye oppmerksom og fremstår ubetydelig for mange som er innom museet. Dette er faktisk en av de viktigste maskinene fra andre verdenskrig.
Denne maskinen, kalt Enigma, knekte de hemmelige, tyske kodene og bidro sterkt til de alliertes seier.
Bakteppet var at offiserene i Nazi-Tyskland kommuniserte med tyske ubåter. De senket er rekke allierte skip i Atlanterhavet. Engelskmennene plukket opp meldingene, men bokstavrekkene ga absolutt ingen mening. Kun sender og mottaker med hver sin Engima-maskin kunne forstå meldingene.
Matematikeren Alan Turing og et team på til sammen 56 personer ble samlet i Bletchley Park rett utenfor London. Det topphemmelige oppdraget gikk ut på å knekke koden. Resultatet ble maskinen The Bombe, som knekte Enigma-kodene. Dermed kunne de allierte lese de hemmelige meldingene.
– Vi har rundt 100 gjenstander som er på utlån fra Forsvarsmuseet i Oslo, inkludert Engima-maskinen. De rundt 4.000 andre gjenstandene er våre, forteller Gøran Faugli.
Samlingen har utvidet seg i løpet av årene. En rekke av gjenstandene tilhørte motstandsfolk og ble fraktet til Norge som slipp fra britiske fly.
– Da krigen var over, visste de ikke hva de skulle gjøre med alle gjenstandene. Løsningen ble museet vi har i dag. Vi får fortsatt interessante gaver både levert og tilsendt fra mennesker rundt om i området og landet, sier Gøran.
Drivkraften bak museet
Hjemmefrontmuseet i Rakkestad drives på frivillig basis. Rundt 20 frivillig bruker tiden sin på å sortere gjennom materiale, holde orden på utstillingene og ta imot besøkende.
Museet er åpent hver søndag i perioden 1. mars til 30. november. I juli er det åpent hver dag.
– Vi har besøkende fra nærområdet, Oslo, andre siden av fjorden og utlandet. Folk fra USA, Australia, Sverige, Tyskland og Island har signert gjesteboken, forteller Gøran.
Han fattet interesse for krigshistorien allerede som sjuåring. For Gøran er det også personlig. Hans far, Haltan Faugli, var krigsseiler, og historiene om disse mennene er ofte oversett i norsk historie.
Gøran er en gullgruve av kunnskap. Han kjenner hver eneste gjenstand i Hjemmefrontmuseet og trives utmerket med å dele historiene med besøkende.
Budskapet som presenteres i den røde trebygningen, er tydelig: Vi kan ikke glemme historien, for da gjentar den seg.
– Hvert år har vi elevene fra niendeklasse på besøk. De får høre foredrag fra oss, og deretter er det to dager med undervisning her på museet. Vi tar også med elevene til Skogstad Gård i Rødenes for å gå Flyktningmarsjen.
Under krigen var det mange som måtte flykte til Sverige. En rekke av fluktrutene gikk over Marker kommune. Mange i bygda var aktive som flyktningeloser og kurerer.
Utgangspunktet for Flyktningmarsjen er Skogstad Gård, og man går to av rutene: En mot Sverige og en annen tilbake.
Grenselosene, som påtok seg en svært farlig oppgave når de skulle lede mennesker over til Sverige, har også fått en viktig plass på Hjemmefrontmuseet. De tause heltene. Dem som risikerte livet for å føre nordmenn over til nabolandet.
– Deres innsats var uvurderlig. Uten deres hjelp ville mange nordmenn ikke ha overlevd. Grenselosene var vanlige folk, som bønder og skogsarbeidere. De kjente landskapet godt og hjalp sine landsmenn, sier Gøran.
Historien må ikke gjenta seg
«Du har ikke lov til å gå der og glemme!»
Sterke ord skrevet av Arnulf Øverland i diktet «Du må ikke sove» fra 1937.
Nettopp det ønsker Gøran og de andre frivillige på Hjemmefrontmuseet i Rakkestad å videreformidle til besøkende.
Hjemmefrontmuseet er like viktig i dag som da det åpnet for 41 år siden. Her kan du høre mer om historiske hendelser som allerede er godt beskrevet, men også få innblikk i hendelser som er av det mer ukjente slaget.
Hver gjenstand har sin egen historie. Hver uniform har et ansikt. Enten det er uniformer fra Hirden og Germanske SS Norge, utstyr etter flyveren Oluf Reed Olsen, amerikanske flagg, rasjoneringskort, sykkelen, nøkkelknippe fra Grini eller bæremeisen.
Hjemmefrontmuseet i Rakkestad er et viktig bidrag til bevaringen av norsk krigshistorie og en påminnelse om at vi ikke skal ta vår frihet for gitt.
Det farligste av alt er å bli historieløs.
