Antall henvendelser om hoggormbitt til Giftinformasjonen ble mer enn halvert i mai i år sammenlignet med samme måned i fjor.
I alt kom det inn 60 henvendelser til Giftinformasjonen om mulig hoggormbitt i mai. Det er ned fra 124 i samme måned i fjor, skriver Nationen.
I april var det derimot uvanlig mange henvendelser om mulig hoggormbitt. Totalt fikk tjenesten inn 56 henvendelser – som er det høyeste antallet i statistikken som strekker seg tilbake til 2020.
– Vi tenker at været i stor grad påvirker antall henvendelser om hoggorm, da godværet gjør at flere ferdes ute og gjerne har på lette sko, sier Mari Tosterud, avdelingsdirektør for Giftinformasjonen.
Giftinformasjonen er en nasjonal rådgivningstjeneste som gir akutt hjelp og informasjon ved forgiftninger og mistanke om forgiftning.
Fakta om hoggorm
- Voksne hoggormer er vanligvis 35–85 cm lange, men hunnene kan unntaksvis bli over 100 cm. De veier typisk 150–200 gram.
- Kroppen er vanligvis grå, brun eller svart. Kjent for sitt karakteristiske mørke, sikksakkformede bånd langs ryggen. Dette mønsteret kan imidlertid være vanskelig å se på helt svarte eksemplarer (melanistiske hoggormer), som er vanlige langs Sørlandskysten. Hannene kan også ha blålige eller grønnlige fargenyanser.
- Hoggormen har et relativt lite hode sammenlignet med andre ormer i samme slekt. Den har en strekformet pupill og to rader med skjell mellom øyet og munnen. Øyenbrynskjellet gir den et “bistert” uttrykk.
Utbredelse og habitat:
- Hoggormen er den reptilarten i verden med størst utbredelse. Den finnes i hele Europa og store deler av Asia.
- Den er utbredt i hele Sør- og Midt-Norge, og mer sporadisk nordover til Sør-Varanger. Den kan finnes både langs kysten og i fjellet, opp til tregrensa (ca. 1000 moh, enkelte ganger opp mot 1300 moh).
- Trives i mange typer åpent og halvåpent landskap, som tørr skog, lyngheier, skogkanter, myrer og gressmark. Liker seg godt på solrike steder, ofte på steiner, stubber eller varm asfalt hvor den kan varme opp kroppen.