Tekst og foto: Per Sibe
Gamlebrua er så mye mer enn bare en bro. Hver søndag møtes en gruppe seniorer der for å minnes gamle historier fra et levende lokalsamfunn.
Ved brokaret der hvor Greåker slutter, strekker den gamle broen seg over sundet til der Rolvsøy starter.
– Vi prøver å møtes her på broen hver søndag året rundt, forteller Tor Edgar Kristiansen (74).
Selv om ingen av de frammøtte husker akkurat hvor mange treff det er blitt, har møtene pågått i mange år.
– Årene går jo så fort.
Denne høstkalde søndagen var Tor Edgar sammen med Tom Arild Christiansen (78), Egil Hauge (78), Knut A. Pettersen (78) og Ragnar Andresen (70) på broen da BY Sarpsborg kom på besøk.
– Antall oppmøtte varierer fra gang til gang, forklarer Ragnar. Her er det ingen møteplikt, men de fleste prøver å rekke det så ofte de har mulighet.
Fra begge sider av broen
Fra begge sider av broen hadde de sin oppvekst. Greåker og Rolvsøy, begge opprinnelig en del av Tune kommune. Rolvsøy ble i 1911 egen kommune, men ble slått sammen med Fredrikstad i 1994.
Greåker og resten av Tune ble slått sammen med Sarpsborg i 1992.
Unntaket er Knut, som opprinnelig er hedmarking. Men siden han har bodd her de siste 45 årene, får han være med likevel.
– Selv om han har litt rar dialekt ennå.
– Flere av oss har vært kamerater helt siden skoledagene, forteller Tom.
Tilsvaret kommer øyeblikkelig:
– Vi visste ikke at du hadde gått på skolen engang, vi, Tom.
Latteren runger. Vennskapelig erting og godt humør er vel det som best kjennetegner denne gjengen.
De tre bruene
Gamlebrua, som de kaller den, er ikke den eldste og opprinnelige broen over Rolvsøysundet. Den første kom allerede i 1869 og gjorde nytten frem til den ble revet og gamlebrua overtok i 1926.
I 1972 ble dagens bro bygget ved siden av. Litt sørover ligger også jernbanebroen fra slutten av 1800-tallet. Gamlebrua fra 1926 er i dag brukt som gang- og sykkelbro og er en del av Glommastien.
Men sånn hadde det ikke trengt å bli. Ettersom årene gikk, forfalt broen. Det ble bestemt at den skulle rives. At et kulturminne med så mye lokalhistorie bare skulle rives, falt mange tungt for hjertet.
Ildsjeler med Greåkergutten Tor Vister i spissen, la ned mye tid og krefter for å redde brua. Og i 2008 kunne ordførerne fra Fredrikstad og Sarpsborg sammen gjenåpne broen.
Et levende miljø
Men hvor mye kan en slik bro ha betydd for et lokalmiljø?
Vel, etter å ha hørt på disse gutta, skjønte vi at det var mye. For historiene bare rant ut av gjengen på broen. Mange morsomme, noen muligens litt basert på usikker hukommelse.
Og en del som nok ikke bør gjengis på trykk.
For folket på begge sider av Rolvsøysundet, var Greåker selve byen. Her lå fabrikker, kino, offentlige kontorer, skoler, jernbanestasjon og alt annet man hadde bruk for.
– Vi hadde 33 butikker her, forteller Tom. Politistasjon, jernbanestasjon legekontor og postkontor. Vi manglet ikke noe.
– Vi hadde ikke vinmonopol, sier en av de andre.
– Men det trengte vi da heller ikke. Den gangen…
Mange ungdommer fra begge sider av sundet opplevde også sin første kjærlighet på broen.
– Eller ved den, ler Ragnar og nikker i retning av en gammel bunker som befinner seg litt ovenfor brua.
– Hva var det nå hun het igjen, hun der…
Broen i krigstid
Men også historier av mer alvorlig art blir delt.
Under invasjonen 13. april 1940 spilte broen en viktig rolle. Da tyske soldater på vei mot Sarpsborg kom til broen, var den barrikadert av norske styrker. Det kom til harde kamper. Nordmennene åpnet ild fra Greåker fort og hindret den tyske framrykkingen mot Sarpsborg.
To nordmenn ble såret, men tyskerne skal ha mistet flere soldater. Til slutt måtte uansett nordmennene heise det hvite flagget.
– Hva het hun jenta som fikk skutt av seg tre fingere igjen, spør Tom de andre. Men ingen husker.
Ingen av dagens fremmøtte var født den gangen. Men jenta overlevde, så sjansen for at noen av dem husket navnet, var jo til stede.
Det meste kan diskuteres
Det blir alltid tid til mer enn gamle minner og historier. Ukas nyheter blir også diskutert. Verdensproblemer blir løst.
Diskusjoner om sport og favorittlag er temaer det utvises litt mer forsiktighet rundt. Her er det både supportere fra de med røde og de med blå drakter.
Bekymring er det også om hva som kommer til å skje videre med all kunnskapen og historiene når sistemann fra gruppa går ut av tiden.
De innser jo at de alle begynner å komme i en voksen alder. Og med dem blir jo dette borte. Noe løsning har de ikke funnet ennå, men håper at noen sitter med bilder og dokumenter som kanskje kan digitaliseres og reddes for fremtidige generasjoner.
Ønsker seg nye sittebenker
Det begynner å bli en stund siden 2008, og broen trenger litt oppfriskning igjen. Litt maling av rekkverket hadde for eksempel gjort underverker.
Mest av alt ønsker gjengen nye sittebenker. Ikke bare for egen del, men for alle som bruker broen.
– Sommerstid er det mange som sitter her ute og fotograferer. For det er nok av flotte motiver å velge i. Eller bare sitte på en benk å nyte solnedgangen.
– Kanskje en av yrkesskolene kunne ta det som elevoppgave å snekre noen benker, foreslår Egil. Eller kanskje næringslivet kan bidra.
– Greåker og Rolvsøy har jo fostret mange kjente navn. Ragnar har meldt seg inn i samtalen igjen.
– Da kunne vi jo få inngravert benkene med et navn på hver benk.
– Isak Johnsens benk hadde vært fint på en, fortsetter Ragnar og viser til Greåkers egen kulturforkjemper og revykonge.
Og at broen er populær hos mange, er sikkert. På de få timene vi var der, passerte stadig flere over broen. De fleste hilste. Noen stoppet og slo av en liten prat.
BY Sarpsborg måtte videre og takket for seg. I det vi forlaot broen, hørte vi bak oss en stemme med litt økt volum.
– Jeg visste du kom til å dra opp igjen det der om hvordan det gikk med ishockeylaget…
