Nordmenn bruker i snitt en knapp milliard kroner på grensehandel hver måned. NHO Mat og Drikke fatter ikke hvorfor myndighetene ikke gjør noe for å bremse utviklingen.
– Grensehandelen betyr tapt verdiskaping og tapte arbeidsplasser for mat- og drikkeprodusentene. I tillegg reduserer den statens egne inntekter. Den svenske finansministeren kan imidlertid glede seg over den norske avgiftspolitikken, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Ferske tall fra SSB viser at norske forbrukere brukte 2,9 milliarder kroner på grensehandel i løpet av andre kvartal 2025. Det tilsvarer en økning på 213 millioner kroner fra samme periode i 2024.
– Fortsetter denne utviklingen vil det bli stadig vanskeligere å drive næringsvirksomhet på norsk side av grensen. Dette skjer samtidig som vi ser at norsk næringsliv taper terreng til våre nordiske naboer på flere andre områder, sier Brubakk i en fersk pressemelding.
Fire år uten tiltak
Norske myndigheter har tidligere sagt de er positive til å se på hvordan man kan begrense grensehandelen.Da Hurdalsplattformen ble lagt frem i 2021 sa regjeringen de ville foreslå konkrete tiltak for å redusere grensehandelen og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv.
Det har foreløpig ikke skjedd. Tall i NHO Mat og Drikkes grensehandelsrapport viser derimot at avgiftsgapet mellom Norge og Sverige på klassiske «lokkevarer» som alkoholholdige drikkevarer, snus og tobakk har holdt seg stabilt eller økt i perioden.
Avgiftsgapet på snus har økt med så mye som over 50 prosentpoeng siden Hurdalsplattformen ble lansert i 2021. – Det er synd norske myndigheter, som jo tidligere har erkjent at grensehandelen er ødeleggende, ikke har gjort noen grep for å bedre en situasjon som stadig blir verre, sier Brubakk.