Tekst og foto: Hege Weimand Larsen
Etter at Gasse ble reddet av Sunniva og kjæresten fra et måkeangrep i april, er grågåsa blitt TikTok- og mediekjendis. Gasse har tilknyttet seg Sunnivas familie og har tre høner som selskap på Grålum.
– Men det er folk han vil snakke med, forteller Sunniva. Hun får varslinger når Gasse står i nabolaget og prater med folk. Hun er takknemlig for hjelpa. – Han har fått en spesiell start på livet, men kanskje vil Gasse finne en flokk til slutt, sier Sunniva Adolfsen håpefullt.
Redningsaksjonen
Gasse fikk en tøff start på livet. Bare noen dager gammel ble han og søskenflokken utsatt for et måkeangrep ute på Øra fuglereservat. Tilfeldigvis var Sunniva og kjæresten Andreas Pettersen ute med båt den dagen.
–Det var en flokk på fem unger. Ingen foreldre var å se, men en etter en ble de spist. Gasse ble også tatt. Kjæresten min sa først at dette er en del av naturen og at vi ikke kunne gjøre noe med det. Men da vi så at en måke mistet grepet om Gasse, skjedde det noe med oss, sier Sunniva oppildnet. De ombestemte seg og kom Gasse til unnsetning. Paret fikk tak i ham med en håv.
– Måkene fulgte oss hele veien tilbake, forteller hun.
– Det er greit at naturen er nådeløs, men akkurat da ble det vanskelig å stå å se på. Han var jo veldig sliten, så vi trodde han skulle dø. Vi visste ikke om han var skadet. Han var helt paralysert. Da vi kom tilbake til land og fikk summet oss, tenkte vi “hva gjør vi nå? Vi har en gås. Og vi har ikke peiling på gås.”
Ingen foreldre å se
– Målet var først å finne foreldrene hans. Vi ble i området hele dagen, forteller Sunniva.
Der forsøkte de å plassere ham i nærheten av voksne gjess ved ulike holmer.
– Men ingen så ut til å ville ta ham under sine vinger. Den eneste løsningen ble dermed å ta Gasse med hjem.
Omsorg i sorgen
– Han lå og gråt hele natta, minnes Sunniva fra den første tiden. – Så kjæresten min hadde ikke samvittighet til å ha ham i pappesken. Vi passet på ham om natta.
På Noahs dyrevernsider går det fram at forskere har funnet de samme endringer i hormoner og hjernefunksjon hos sørgende gjess som hos sørgende mennesker, ifølge Bergljot Børresen, veterinær og forfatter. Videre står det at når to gjess blir et par, holder de sammen livet ut. Og om den ene blir syk, holder den andre seg i nærheten og passer på. Dersom en gås dør, sørger partneren og får omsorg av storfamilien. Gasse har nok trengt omsorg etter den tøffe starten – selv om den blir gitt fra mennesker og ikke den naturlige flokken.
– Hvordan var det plutselig å få omsorg for en gås?
– Heldigvis hadde kjæresten min fri i to uker og kunne mate ham og notere ned hvordan det gikk med vektøkningen. Gåsa knyttet seg veldig til oss. Vi matet ham mye de første tre døgna. Så kom han seg veldig fort. Og derfra var det bare full fres. Luftetur en gang i timen, oppsummerer Sunniva. – Etter hvert krevde Gasse mer plass, og da var det mer ideelt for ham her hos familien min på Grålum.
Noah tror han vil finne seg en make
Dyrevernorganisasjonen Noah støtter at paret reddet gåsungen.
– Det er i utgangspunktet viktig først å forsøke å la eventuelle foreldre ta tilbake ungen etter en slik hendelse. Men om man ikke finner foreldrene, er det riktig å prøve å hjelpe. At Gasse har holdt seg til mennesker nå, er ikke så rart siden de har vært “foreldrene” hans, sier veterinær og faglig leder Siri Martinsen. – Men det betyr ikke at han ikke vil kunne leve et liv som gås etter hvert. Når våren kommer vil han sannsynligvis ønske å finne seg en make og slutte seg til de ville fuglene igjen.
Fløy inn på Kalnes sykehus
En gang landet han på Solli og overnattet på en trapp hos ei dame der. Da var det et par-tre dager han ikke var her. Og da trodde vi egentlig at han hadde flydd og blitt vill igjen. Men etter at han hadde vært der, fløy han til Kalnes sykehus og gikk inn på sykehuset. Og så ble han jaget ut derfra, for man skal jo ikke ha gås inne på sykehuset. Da gikk Gasse til ansattinngangen og snakka med alle dem som jobba der. En sykepleier kjente ham igjen og kjørte gåsa hjem.
Vi har prøvd å sette ham ut
– Det var så godt tilrettelagt med at vi fant en flokk i Gangsrødbukta, der vi skjøv han inn, og den flokken kom og henta ham. Han syntes nok at de var litt skumle, så det var han ikke helt klar for da, forteller Sunniva oppglødd.
– Om han kjeder seg, oppsøker han de plassene hvor han har fått mye oppmerksomhet. For eksempel ved politistasjonen på Grålum. Han er smart. Han har lært at hvis han snakker med folk, så kommer noen og henter ham hjem, smiler hun.
Viltnemda satte ham ut på Tunevannet
– En gang ringte noen til viltnemda, og da satte de ham ut på Tunevannet. Men han ville jo ikke være der, så han kom hjem igjen. Det var nok litt vel langt for ham, så da landet han i Knattåsveien. Og da hadde han gassa seg der da, sier Sunniva overbærende. – Han har vist tegn på at han helt instinktivt vil trekke. Det kan hende at det er derfor han er ivrig på å fly nå. Neste år tror jeg at han kanskje kan dra av gårde på høsten. Vi har jo prøvd å gå fra ham i Ørakanalen. Og vi satt oppe i fuglekikkertårnet og speidet på ham. Men da så vi en grevling, og jeg fikk helt hetta og løp ned for å hente ham. Vi har forsøkt å sette ut Gasse flere ganger uten hell, men han er ingen lost case.
Gasse er fortsatt ung. Etter bare seks måneder er det mye han kan lære. Gjess blir gjerne rundt 25 år. Noen er blitt 100 år.
Et alternativ med besøksgård
– Vi har jo mange muligheter åpne og om han kanskje etter hvert drar av gårde eller om det blir en besøksgård. Det finnes en gård hvor det er mange gjess. De har blitt matet og oppholdt seg der selv om de ikke er tamme. Og kanskje trekker de til vinteren, men det er jo en mulighet, sier Sunniva.
– Vi prøvde først å finne en venn til ham, sukker Sunniva. – Men det var ingen som klekket ut tamgjess i april. Da fant vi en som hadde kyllinger, som nå er blitt til høner og vandrer rundt på plenen. Vi kaller dem bare hønemafiaen, for vi hadde først en hane i flokken. Den likte ikke Gasse så mye. Men det har gått bedre nå som hanen er borte
Nå har de isolert et uthus til hønene og Gasse.
– Hønene bor oppe og Gasse nede. De har forskjellig mat. Hønene må ha kalk, og det skal ikke han ha, forklarer hun.
– Det er mye å sette seg inn i?
– Ja, jeg er blitt ekspert på grågås, ler Sunniva.
Skjærene passer på Gasse
-Skjærene som sitter rundt oss på gårdsplassen her, gir fra seg lyd når Gasse drar. Og så varsler de på katten.
-De er litt støttespillere her?
-Ja, det er mange som passer på deg Gasse, sier Sunniva. Sunniva oppfordrer publikum til ikke å gi ham altfor mye oppmerksomhet der han er.
-Jeg vil gjerne ha beskjed om han er på vift og blir lenge på en plass. Så kommer jeg og henter ham.
Roper på hverandre
Gasse vet hvor han bor og finner veien hjem.
– Men kanskje han mellomlander og blir der litt lenge, funderer Sunniva. – Og når jeg får telefon om at noen har sett ham et sted, så kommer jeg jo løpende og roper “Gasseeee”. Da roper han tilbake på meg.
– En dag var det en mann som sto ute i hagen, og jeg stoppet og spurte om han hadde sett en gås. Da hadde jeg akkurat ropt på Gasse. Og før han rakk å svare, hørte vi bare lydene fra Gasse i hagen hans.
Har ført familien sammen
– Vi har også lært mye av Gasse. Han har virkelig ført familien godt sammen, for alle må samarbeide. Han må sjekkes til, og det må være folk og aktivitet der. Ellers drar han. Alle jobber litt om hverandre, så det er stort sett alltid folk her.
Historien om Gasse er god, men den er også ekte.
– Han er jo blitt en slags eventyrkarakter. Veldig pen, sier Sunniva og reflekterer: – Jeg tror han har opplevd mye rart og mye mer enn en vanlig gås. Det er jo et av verdens mest skye dyr. Når man driver jakt på dem, merker de det bare du ser direkte på dem. De er veldig skeptiske. Så han er godt utenfor normen på en vanlig grågås.
– Er det greit å hilse på Gasse?
– Folk må gjerne stoppe hvis de går forbi her, oppfordrer Sunniva. – Det er bare fint for Gasse. Da får han selskap. Han kjeder seg jo lett. Det er ikke bare-bare å underholde ham hele tida. Vi gir ham agurk før vi drar på jobb. Da får han noe å holde på med mens vi drar. Ellers blir han veldig stresset når han hører bilen kjøre bort.
Gasse er heldig, slår vi fast.
– Vi er blitt veldig glad i ham, svarer Sunniva.
