Tekst: Per Sibe
Hvis du skulle befinne deg i nærheten av det gamle pakkhuset ved Sarpsborg jernbanestasjon en kveld, trenger du ikke å bli forundret dersom du kjenner lukten av totaktsolje. Sannsynligheten for at den stammer fra aktiviteter på Small Wheels Scooter Club sine klubblokaler er stor.
Er det derimot i sommerhalvåret, og lukten blander seg med en lyd som påminner om et stort antall veps i fri flukt. Og på vei i din retning. Ikke bli redd, det er nok bare den nevnte scooterklubben som er på en av sine mange utflukter.
Helt sikker kan man jo aldri være. Det kan jo være en gedigen sverm av veps. Men sjansen for det er nok liten.
Men denne artikkelen handler om de med motor og små hjul. De som den italienske fabrikken Piaggio introduserte i 1946, under navnet Vespa (det italienske ordet for Veps), eller Lambretta og andre merker som dukket opp i kjølvannet av disse.
Men mest om eierne og miljøet rundt dem. Ikke minst her i Sarpsborg.
Small Wheels Scooter Club
Small Wheels Scooterklubb, forkortet S.W.S.C, ble etablert i 2006. De fleste av medlemmene eier en Vespa eller Lambretta av den gode gamle typen. Men det finnes andre merker og nyere modeller her også.
– Noen eier sågar også en vanlig motorsykkel i tillegg. Til bruk frem og tilbake til jobben.
Selv klubbens formann Thomas Monstad, må innrømme å ha en sånn en. Selv om han eier en Lambretta fra 1960 og to Vespaer fra henholdsvis 1959 og 1960.
– Men, det er scooterne som er øyenstenene våre, og brukes jevnlig, forsikrer han
Hvor mange scootere det finnes i klubben er ikke helt enkelt å få svar på, da mange av medlemmene har flere. Et av medlemmene ryktes å ha over 20. Du må ikke eie en scooter for å bli med, men interesse for disse spesielle kjøretøyene må være til stede.
Stor aktivitet
By Sarpsborg har trukket inn i klubblokalene. Rundt et bord sitter en gjeng, i full gang med utveksling av tekniske tips, og deling av minner fra diverse sommerturer. Kaffekopper fylles, og latteren sitter løst.
Lenger inn i lokalet er et par stykker opptatt med å skru på scooterne sine.
På kjøkkenet er Narve Haugen i full gang med kveldens middag. Det blir visst pølser denne onsdagskvelden også. De pleier å være 8-16 medlemmer som møter opp disse kveldene.
Narve er her ofte, selv om han bor i Ås.
– Men jeg har en hytte i nærheten, betror han By Sarpsborg
Brorparten av medlemmene bor i Sarpsborg, men en del som kommer også utenbys fra.
Få medlemmer i starten
En annonse i lokalavisen ble begynnelsen på klubben. Det var en som søkte etter likesinnede med sans for disse merkelige italienske kjøretøyene. Thomas svarte på annonsen og med det var de to medlemmer.
Flere kom til. Fem, seks medlemmer hadde nå andre å dele interessen og å dra på tur med.
– I mangel på lokaler, ble Sarpsborg og områdene rundt sine utesteder hyppig frekventert.
Økt interesse
De siste 10 årene har interessen for gamle scootere økt. Både internasjonalt og her i landet. Flere klubber har oppstått, og for Sarpsborg sin egen scooterklubb har medlemstallet økt til 47.
– Flest menn. Men vi har to kvinnelige medlemmer, det må du få med, insisterer Thomas
Etter hvert ble det klubblokale også. For noen år siden ble lokalene etablert i det gamle pakkhuset ved jernbanestasjonen.
I sommerhalvåret blir lokalene hovedsakelig brukt til oppmøtested, før totaktrøyken legger seg over området og varsler om at klubbens faste onsdagstur har startet.
Lengre turer blir det også. Medlemmene drar gjerne på treff både i Norge og i utlandet. Et høydepunkt var når klubbens formann tok hjem seierens for beste originale scooter i 2023.
Var ikke den første scooterklubben i Sarpsborg
Nå er ikke klubben den første scooterklubben i Sarpsborg. Allerede i 1962 kom den første under navnet Vespa Club Sarpsborg. Men den forvant igjen etter hvert dessverre.
Derimot så klarte ikke Lasse Michalsen, et av de opprinnelige medlemmene fra 1962, å glemme ungdomstiden med scooter.
Lasse kjører ikke like mye som før, noe som gir han desto mer tid til å skru på scooterne sine. Noe som resten av medlemmene har stor glede av. Lasses erfaring og kunnskap om scootere blir høyt verdsatt av de andre.
Det sosiale er viktig
Det sosiale er viktig, enten det er på sommerens turer, eller på klubblokalet vinterstid. Etter en omvisning, finner vi oss plass ved bordet. Lasse er i gang med en historie, om at utenfor skolen sto guttas Vespaer parkert på rad og rekke, og lenger ned i gata sto en enslig Lambretta.
Den gamle klubbprotokollen fra 1962 blir hentet frem. Denne har Lasse tatt vare gjennom alle disse årene. Et bilde av de første medlemmene i Vespa Club Sarpsborg som stolte poserer på sine scootere, dukker også opp.
Her snakker vi kulturhistorie fra Sarpsborg.
Startet på første forsøk
Tom Vidar og Jørgen passerer bordet bærende på en motor. Motoren, som havarerte tidligere i år, var nå overhalt og klar for et startforsøk. Gutta og motoren forsvinner ut døra.
Og det tok ikke lang tid før lyden av en nyoverhalt totaktsmotor fylte rommet. Fulgt av en svak eim av totaktsolje.
Suksess på første forsøk.
Praten fortsatte utover kvelden. Om gamle Sarpsborg, lovverk, julebord og alt annet som gjorde klubblokalet til et godt sted å samles. Denne kvelden også.
Og om noen måneder starter en ny sesong.
Én kommentar
Moro å se klubben jeg startet som Restless Østfold lever selvom den nå ikke framstår som den scooter klubben den skulle være. I scooter miljøet kalles slike klubber for mekke og koseklubb.