Tekst: Per-Espen Løchen
Dramatikken nådde langt inn i landets maktkorridorer. Hovedstadspressen kokte – og gemyttene i Sarpsborg var i ferd med å svi seg. Årsaken var at selveste kongen ikke ble invitert til det store byjubileet.
Feiring av Sarpsborgs 900-årsjubileum var tenkt å bli en folkefest sommeren 1916. I stedet snudde fønvinden til full storm.
Høydepunktet skulle bli avdukingen av Olavsmonumentet på det som den gang het St. Olavs plass. Bronseutgaven av Olav den hellige på Lilletorvet ble bekostet av byens borgere og laget etter utkast av billedhugger Gustav Lærum.
Monumentet er det første som ble reist i Smaalenene.
Etterkommerne av byen Borg ved Sarpefossen var stolte av sin grunnlegger. I 1016 bygde Olav den hellige en kongsgård like ovenfor fossen. Kongen gjorde kongssetet til Norges første hovedstad.
Distriktene øst for Oslofjorden ble hersket fra Borgartinget. Ofte ble vintrene tilbrakt i Borg.
Høye herrer
Jubileumsfestplanene 900 år senere startet både storstilt og positivt. Statsminister Gunnar Knudsen og statsrådene sto høyt på gjestelista da byen først hadde bestemt seg for å markere jubileet.
Knudsen hadde til og med lovet å avduke det nye bronsemonumentet av Hellige Olav. Kirkeminister Løvland påtok seg å innvie Ruinparken som var gravd ut i anledning jubileet.
Naturlig ville det også ha vært at kong Haakon 7. var til stede.
Men dyrtid og stadige prisstigninger førte til arbeidskonflikter over det ganske land. Streiker og lockout tok hardt på folks økonomi. Arbeiderbevegelsens forhold til kongehuset hadde kjølnet.
I arbeiderbyen Sarpsborg var det både sinne og fattigdom. I planleggingen ble det klart at byens arbeiderbevegelse gikk imot å sende invitasjon til kongen.
Stort rabalder
Noen dager før jubileet ble det i tillegg bestemt at «Kongens skål» skulle utelukkes fra festmiddagen. Skandalen var et faktum. Byens borgere vendte festmiddagen og -komiteen ryggen.
Men virkelig rabalder oppsto først da kristianiapressen slo opp saken. Arbeiderbevegelsen i Sarpsborg og jubileumskomiteen fikk så hatten passet. Komiteens formann hadde ikke løftet en finger for invitere kongen.
Kristianiaavisene oppfattet det hele som en majestetsfornærmelse.
Til og med utenlandske medier fanget opp saken.
I Stockholms Tidning ble følgende ironiske stikk til Norge og Sarpsborg meldt: «Bronsekonger er kanskje ikke så vanskelige å håndtere som ekte konger».
Skyldtes uvennskap
Ifølge Sarpsborg-historiker Axel Coldevin skyldtes sakens dimensjoner i kristianiapressen først og fremst et uvennskap mellom byfogden og en av korrespondentene i en av de største hovedstadsavisene.
Avisene forlangte at de innbudte representantene fra regjeringen skulle trekke seg i protest mot at kongen ikke var invitert. Og det gjorde de. Det samme gjorde amtmannen så sent som dagen før feiringen.
Stemningen i Sarpsborg var amper. Noen var rasende på Arbeiderpartiet. Andre på jubileumskomiteen. Og enkelte på de inviterte gjestene som meldte avbud rett før festen. Blant dem statsministeren, som ikke ønsket å tale under en tilstelning der rikets konge – ifølge avisene – ble fornærmet.
Hele jubileumsfeiringen sto i fare for å bli avlyst, men heldigvis snudde motvinden.
Vellykket folkefest
På olsokdagen 29. juli 1916 var byens butikker stengt. Gatene badet i norske flagg. Hornorkester spilte fra byens paviljonger. Jubileumsfeiringen ble innledet med gudstjeneste. Deretter innviet riksantikvar Harry Fett St. Maria-kirkeruinene.
Selve avsløringen av den 10 tonn tunge bronsestatuen på en sokkel hugget i sortplettet granitt, ble foretatt av en liten barnehjemspike. Fritz Wilhelm Pedersen framførte en kantate med tekst av Nils Tomte. Byfogd Olsen talte for kongen.
Jubileumsdagen overgikk alle forventninger – nærmest uten en eneste hovedstadsherre i dress og flosshatt til stede.
Som et tilbud om fredspipe, ble det i stedet sendt telegrammer fra jubileumskomiteen med hilsener så vel til kongen, regjeringen og stortinget.
Byjubileet ble avsluttet med en diger og vellykket folkefest i Kulås.
