Tekst og foto: Hege Weimand Larsen
Det lille bokhuset ved Glengshølen inviterer til delt leseglede. Finner du en bok du har lyst til å lese, ta den med deg. Har du en bok du vil at andre kan lese, sett den gjerne i bokhuset, forteller skiltet.
– Bare ikke sett igjen hele leksikonsamlinga di, humrer Pål Antonsen og Rolf Undheim. Duoen holder bokskapene ved like med påfyll fra Glenghusets boksamling. Og nå trengs enda flere bøker, for det skal bygges ny bokportal til Litteraturuka.
– Så kom med det du har, oppfordrer de ivrig.
Ideen fra Kongsvinger
Ideen til bokhusene fikk Pål Antonsen og kona Silje Krosby da de var på tur til Kongsvinger under pandemien.
– Da så vi at det var plassert ut slike bokskap flere steder i byen der. Så tenkte vi at det kunne være noe å ha i Sarpsborg, mimrer Pål. På Kulturhuset Gleng ble ideen tatt godt imot, og så satte de i gang.
Håndverkere bygde stødige litteraturhus
– Vi fikk laga tre bokhus som står i Kulås, ved Glenghuset og ved bryggestien. Snekringa fikk vi hjelp med av en ASVO-bedrift ute i Skjeberg. Bedriften hadde, sammen med NAV, et prosjekt for langtidssykmeldte håndverkere som skulle tilbake til arbeidslivet. De lagde skapene til oss, forteller Pål.
– De er solide og ordentlige, legger Rolf til.
På skiltet til bokhuset leser vi videre at bokhusene og bøkene som huses, skal brukes pent. Det skyldes en litt røff start.
– Et av bokhusene ble ødelagt, så da laget håndverkerne enda et nytt til oss, sukker Pål.
– Vi kunne ikke ha fortsatt om det ble ødelagt hele tida. Det hjalp da vi flyttet bokskapet litt unna veien og inntil rekkverket. Etter at vi gjorde det, har det fått stå i fred.
– Så lenge det blir godt bevart, fortsetter vi med dette, legger Pål til.
– Tiltaket har vært bra, og det lover godt at det får stå fint, konkluderer Rolf.
Bokskapene fylles og tømmes
Bokhusentusiastene får også innleveringer til Glenghuset, hvor de har en større boksamling på lager.
– Flere kontakter Gleng om de skal flytte fra store hus til leiligheter. Eller av folk som har mange bøker de vil donere, forteller Pål og Rolf.
Mange bruker bokskapene ukentlig.
– Nå fylte vi på en hel hylle med bøker her. De som var der, er blitt borte bare siden forrige mandag, konstaterer Pål fornøyd.
– Og vi møtte akkurat på en kar med fire bøker ved skapet i Kulås. Han fortalte at han var der en gang i uka og satte ut bøker og henta seg bøker.
– Det begynner å spre seg med faste folk som er rundt omkring og setter igjen bøker. Og når det står en bok her, må man stole på at noen går god for at “denne var bra,” poengterer Pål.
Noen gleder seg faktisk til å sette fra seg bøker, forteller han. Selv har Pål gleden av å kunne sortere ut bøker han vet er aktuelle, men også små og spesielle bøker.
– Det som går mest, er krimbøkene, proklamerer Pål og peker ut eksemplarer fra bokhuset: Jørn Lier Horst, Lars Kepler.
– De går det mange av. Det samme med Jo Nesbø. Slike bøker er ute på null og ingenting. Men også vanlige romaner.
– Helst bør det settes ut nyere bøker, mener Pål.
– Gamle bøker går ikke så raskt.
For spesielt interesserte
– Vi har opplevd at noen har satt igjen gamle leksikon. Dem tar vi bort. Og enkelte bøker kan vi se at må tas vekk hvis de har stått lenge.
Pål peker ut en bok om blomster.
– Denne, for eksempel, kan få stå her en stund, og så ser vi om noen dukker opp og får lyst på den. Ellers tar vi den bort etter hvert, sier han omsorgsfullt.
– Kanskje blomsterboka vil trives hjemme hos deg som leser denne saken?
Glenghuset startet som bokkafé
Rolf trekker linjene tilbake i tid og minner om at kulturhuset Gleng begynte som bokkafé.
– Det startet på 1980-tallet etter samme modell som bokkafeen i Oslo. Forlaget Oktober startet det fra utsalget sitt, forteller Pål.
– Og så var det et par fra Sarpsborg som ble inspirert av det og satte i gang her. Da fantes bokkaféer på tre-fire steder i byen. Det ble satt i gang med en del radikal litteratur på den tida.
– Dessverre gikk det konkurs og ble lagt ned på slutten av 1990-tallet, sier Pål alvorlig.
– Men da var det en fyr, Bjørn Korsmo, som kjøpte opp alle bøkene fra bokkafeen. Så han har hatt tusenvis av bøker hjemme. Og mange av dem har vi fått og brukt til å sette ut. Men nå er mye av det blitt “gammel litteratur”.
Gode historier deles videre
– Bøker er mer enn bare noe å leve av for forfatterne. Det er noe fint med å få spredd boka si, mener Pål.
– At man når fram til folk når man skriver noe. Hvis du kjøper en bok, leser den og gir den videre, blir det mange som får lest den. Bøker er mer enn bare et produkt.
– Historien kan leve lenge i samfunnsnerva hvis boka er god, reflekterer han.
Jeg titter inn i skapet og ser at Amalie Skram fremdeles har en plass i bokhylla i dag.
– Glenghuset er medarrangører i Litteraturuka. Og sånn var det i fjor også, forteller gutta ivrig.
Da bygde Rolf og Pål en portal av bøker ved inngangen. Pål gestikulerer og ser opp mot en tenkt bro under skyene.
– Vi limte bøkene sammen i to søyler og hadde en liggende over, sier Rolf.
– Så gikk dem som kom til arrangementet, gjennom den portalen, fortsetter Pål.
Kona til Rolf, Inga Britt Melhus, lagde roser av tekstark fra gamle bøker til å dekorere hvert eneste bord. Og det ble veldig fint.
– Så folk, da de kom inn, var “oi! Her er det bokarrangement, ja.”
Pål og Rolf har en invitasjon til leserne:
– Vi skal lage en bokportal i år også. Så vi trenger noen gamle bøker som vi ikke setter ut i bokskapet. Og så er det fortsatt plass til enda flere nyere bøker i bokskapene.